Nytt blikk på John Savio
I en tid der urfolkskunstnere over hele verden utfordrer etablerte forestillinger om representasjon og kunnskap, resonnerer Savios stemme med særlig kraft, slik tekstene i denne boken demonstrerer.
Den samiske kunstneren John Savio (1902–1938) har lenge vært sett gjennom majoritetskulturens øyne, og har slik havnet i utkanten av kunsthistorien. Med John Savio: Hásttuheaddjin. Motstemmen betraktes kunstnerskapet for første gang med et blikk forankret i spesifikt samiske kunnskapsformer og livsverdener. Slik trer kunstnerskapet nå frem på egne premisser: som en drivkraft som ikke bare viderefører, men fornyer modernismen, med en lavmælt inntrengende kritikk av de koloniale strukturene som formet samiske liv både i hans tid og senere.
Bla gjennom utvalgte sider av boken (ekstern lenke).
Tekstene er skrevet av utstillingens kurator Liisa-Rávná Finbog (Rámavuol Liisa-Rávdná), og av Harald Gaski, Elin Magga, Liv Astrid Kvammen Svaleng, Wanda Nanibush, Kathrine Nedrejord og Sigbjørn Skåden, og inkluderer et intervju med billedkunstneren Outi Pieski. Samlet viser tekstene og de mange illustrasjonene i denne boken hvorfor Savio er et så viktig kapittel i den nye, mer flerstemte kunsthistorien som er i ferd med å skrives.
Sámi dáiddár John Savio (1902–1938) lea guhká gehččojuvvon eanádatkultuvrra čalbmelásaid čađa, ja nu son leage duvdašuvvan dáidaga historjjá ravdii. John Savio: Hásttuheaddjin čájáhusa bokte dárkojuvvo su dáiddalaš geavat vuosttas geardde geahčastagain mii vuođđuduvvá vásedin sámi diehto- ja máhttovugiide ja eallinmáilmmiide.
Dainna lágiin albmana su dáiddalaš geavat su iežas eavttuid vuođul: Ealljun mii ii dušše joatkke, muhto mii maiddái ođasmahttá modernismma, ja mii vuollegaččat, muhto dattege vuđolaččat moaitá kolonialisttalaš struktuvrraid mat hábmejedje sámi eallimiid sihke su áiggis ja su maŋŋá.
