Kler på seg tegningen
Ingeborg Andersskog skulle egentlig bli keramiker, og det var først i slutten av 20-årene at hun virkelig oppdaget tegning. Det å sitte med enkle streker og repetisjoner var givende, og har lagt grunnlaget for hennes kunstpraksis.
– Jeg pleier å lage enkle regler for meg selv når jeg tegner. Det kan for eksempel være at jeg bare skal tegne overlappende streker, eller kun streker som ikke overlapper hverandre. Jeg lager disse reglene, følger dem og repeterer dem i tegningen. Oppgaven er enkel og da surrer hodet bare i bakgrunnen. Litt som når man går en tur. Jeg liker godt hjernen min når jeg tegner. Den slapper av, og det tror jeg er en sunn tilstand.
Prosessen
Helt fra hun var liten har det kroppslige ved det å skape vært viktig for Ingeborg. Den sonen hun kommer i, som får timene, og tankene, til å fly.
– Jeg jakter hvordan jeg kan ta med meg den kroppslige erfaringen inn i gallerirommet, hvordan naturen kan komme inn, og hvordan publikum kan bli en del av min skapelsesprosess.
En stor del av Ingeborgs kunstnerskap er tegneperformancer. Det kan for eksempel gå ut på at hun tegner fire timer i strekk, hver dag i en måned. Da har hun typisk laget tre-fire enkle regler for seg selv, og så handler det egentlig bare om utholdenhet og tålmodighet.
– Jeg pusher meg selv, for jeg tror det er sunt for meg. Det kan være fysisk tungt, men det er mentalt avslappende. Jeg begynte med tegneperformance fordi prosessen for meg har vært like viktig, eller kanskje viktigere, enn resultatet. Jeg ville invitere publikum inn i den prosessen, og jeg ville invitere min egen kropp inn i tegningen, sier Andersskog.
Når hun tegner er kroppens bevegelser en del av verket. Publikum ser tegningen vokse frem samtidig som de følger hennes prosess, og kunstverket eksisterer kun mens performancen pågår.
Poncho for tegnværsdager
Tilstedeværelse er det Ingeborg søker å skape med barn og unge i sitt verksted på MUNCH. Deltakerne skal først få jobbe smått med repetisjoner av enkle linjer og sirkler. Deretter skal de finne en form de er komfortable med, som de kan tegne lenge på et stort papir sånn at det blir en tegneponcho man kan ta på seg.
– Slik blir kroppen en del av tegningen. Så går barna inn i et annet rom som er omsluttet av papir. Der fortsetter de å tegne på veggen, og blir på den måten en del av en større tegneinstallasjon. Jeg tror det blir kjempegøy, smiler Andersskog.
Hun ønsker at verket skal bli større enn kroppen, og oppleves med kroppen – ikke med hodet.
– Det er en slags drodling. Prosessen er målet, og det viktigste er å leke og utforske. Jeg håper å skape et fint møte med tegning, og åpne opp for nye tanker rundt hva tegning kan være. Det trenger ikke bare være i en ramme på en vegg, eller i en bok, det kan også være noe rommelig, noe du tar på deg, eller noe du går inn i.
Tilgjengelig tegning
Med en mor som var kunsthåndverkslærer og holdt mange kurs, var det god tilgang på alle mulige materialer hjemme hos Ingeborg. Det var ull, stoffer, penner og papir. Og nettopp denne kjærligheten til materialer har vært viktig for Ingeborg i hennes kunstnerskap.
– Det taktile møtet med materialer er fantastisk. Det å kjenne med hendene, kose seg og ta seg tid. Vite at resultatet ikke er viktig, men at man er i en god prosess, sier Andersskog.
Det er også det hun setter pris på med tegning: tilgjengeligheten.
– Tegning er tilgjengelig, og derfor kan man også ufarliggjøre det. Når du setter deg ned for å tegne så trenger det ikke nødvendigvis å bli til noe.
Nå inviterer hun til tegneverkstedet hun selv drømte om som barn, et verksted som beveger seg på kanten av det som er lov.
– Å ta på seg et ark og jobbe i stor skala, det er jo ikke så ofte man får muligheten til det. Det minner meg litt om da jeg og venninnen min på barneskolen synes det var gøy å male hverandre i fjeset, men aldri fikk lov. Det er det fine med dette verkstedet, her er alt lov, det er til og med tilrettelagt for det. Det synes jeg er gøy!
Om Ingeborg Andersskog:
Ingeborg Andersskog arbeider med installasjon, tegning, tekst og performance. Hennes kunstneriske praksis utforsker forholdet mellom handling, tid og rom, ofte gjennom større tegneperformancer og romlige installasjoner. Arbeidene tar utgangspunkt i prosess, deltakelse og materielle undersøkelser, med særlig interesse for hvordan mennesker, materialer og omgivelser påvirker hverandre. Andersskog har blant annet stilt ut sitt arbeid ved Tegnerforbundet i Oslo, Sogn og Fjordane kunstmuseum, Tegnérmuseet i Lund.
