Jakten på det uperfekte
Edda Gimnes er født og oppvokst i Oslo, og har nettopp vært hjemme hos sine foreldre og ryddet på loftet. Loftsrydding er en omfattende affære for de fleste, men spesielt for firebarnsforeldre som har tatt vare på store deler av barnas kunstproduksjon.
– Du skal se den peishyllen hjemme hos oss i julen, det står sikkert 100 nisser der laget av meg og søstrene mine. Jeg tror ikke mamma og pappa har kastet noe. Det har vært mange signerte og daterte tegninger på kjøleskapet hjemme hos oss, minnes Gimnes.
Hjemmets hjerte da Edda vokste opp var et stort tegne- og malebord midt i stuen. Her sto alt utstyr klart og det var bare å sette seg ned og begynne så fort man kom hjem fra skolen. Kreative foreldre, samt det å ha mormor boende hjemme, la grunnlaget for at de fire søstrene kunne utfolde seg fritt.
– Når vi kom hjem hadde mormor bakt boller og brød, og satt kanskje i en stol og stoppet sokker, da var det utrolig lett å slå seg ned ved bordet i stua. Der var alt lov. Maling og fargestifter og stoffrester og pensler sto bare og ventet på oss, sier Gimnes.
Utlånssentral for kontorrekvisita
Selv mener hun at hun er den svakeste tegneren av søstrene. Det er kanskje også grunnen til at det ikke var selve tegningen som tiltrakk Edda da hun var liten, men utstyret som følger med.
– Jeg hadde to pennal, sånne store doble som du kan åpne rundt hele kanten. Spesielt viskelær hadde jeg mye av, i ulike former og med lukt. Og jeg hadde skikkelig fine fargestifter, og alle var merket med navnet mitt for jeg var jo utlånssentralen for kontorrekvisita og tegneutstyr gjennom hele barneskolen. Jeg hadde en skikkelig stor sekk, ler Gimnes.
Hjemme hos Gimnes var det rom for å følge drømmene sine, og mantraet var at hvis du har gjort ditt beste så er det bra nok. Det er noe Edda har tatt med seg videre i sin karriere.
– Som barn var jeg veldig opptatt av at alt jeg tegnet skulle være veldig ordentlig, fint og riktig. Det var ikke før jeg begynte på London College of Fashion at jeg fant uttrykket mitt. Der var det så mange elever som var utrolig flinke til å tegne, og da skjønte jeg at jeg uansett aldri ville bli like god som dem. Det var da jeg begynte å tegne med motsatt hånd og fant min egen strek – det som skulle bli DNAet til EDDA, forteller Gimnes.
Mormors uperfekte garderobe
For Edda har tegning vært noe som gir ro i sjelen. Et kreativt språk, og starten på alle prosesser. De raske skissene i begynnelsen av et prosjekt er hennes favoritter. Hun har gått helt bort fra barndommens jakt på perfekte tegninger og funnet seg selv i en leken og naiv tilnærming til faget. Søm og konstruksjon får ikke kutte ned på kreativiteten.
– Alt jeg følte var mine svakheter på skolen har blitt til mine styrker. I mitt verksted på MUNCH utfordrer jeg helt klart det barnet jeg selv var. Her blir det levende, lekent, naivt og uperfekt, sier Gimnes.
I mormors garderobe er alle velkomne og alle kan tegne. Målet er rett og slett å ha det gøy.
– Barna skal få lov til å tegne i stor skala, de skal tegne med lukkede øyne, tegne med feil hånd, tegne raskt og helst uperfekt. Målet er at barnas bidrag skal bli værende i verkstedet og tanken er at garderoben skal vokse og vokse. Jeg håper at det faktum at de ikke skal ende opp med et produkt de skal ta med hjem og vise fram kan føre til at de slipper seg løs, sier Gimnes.
Hun håper verkstedet skal gi barna den roen hun selv får av å jobbe kreativt.
– Jeg tror det er viktig for barn å tegne fordi det er taktilt. Det å gjøre noe med hendene tror jeg er godt for den mentale helsen og for fantasien. Det å skape noe mener jeg er veldig verdifullt, enten du er barn eller voksen.
Knæsje trekantbikinier
Edda har skapt siden hun var liten, og akkurat som foreldrene sliter hun med å kaste tegninger, stoffrester og skisser. Hun samler alt i et arkiv og tar vare på ting for å bruke det på nye måter og gi det nytt liv, litt som en mormors garderobe, eller en loftsrydding som ender som en skattejakt. Og loftsryddingen med foreldrene bar frukter, Edda fant sitt første tegneminne.
– Det var utrolig gøy å se tegningen igjen. Jeg må ha vært fem-seks år, og med en gang jeg så den, husket jeg faktisk hvordan det var å tegne den. Mamma tegnet kjempebrun, i trekantbikini, med palmer, strand og masse sterke, knæsje farger. Det føltes nesten som å møte den aller første versjonen av meg selv som tegner, sier Gimnes.
Om Edda Gimnes:
Edda Gimnes arbeider med illustrasjon, tekstil, mote og installasjon i en praksis der tegning og mønster står sentralt. Gjennom håndtegnede som beveger seg mellom billedkunst, design og performative presentasjoner. Arbeidene utforsker transformasjon, identitet og visuell fortelling gjennom et særegent og lekent formspråk. Gimnes har blant annet vist arbeider ved Nasjonalmuseet, NITJA – Senter for samtidskunst, Museum für Kunst und Gewerbe i Hamburg og The Metropolitan Museum of Art i New York.
