MUNCH TriennaleNesten uvirkelig

Med arbeider i flere ulike formater åpner over 20 kunstnere i Nesten uvirkelig portaler til andre virkeligheter: parallelle universer, mystiske riker, alternative måter å se på. De tar i bruk og hacker eldre teknologier, som spilledåser, hologrammer og vev. De skaper nye verdener ved hjelp av avanserte spillmotorer og generative maskinlæringsverktøy.
Som i forrige utgave av MUNCH Triennale er det overordnede temaet i år også knyttet til kunst og nye teknologier. Den engelske tittelen på utstillingen, Almost Unreal, peker på tiden vi lever i, der skillet mellom det virkelige og uvirkelige stadig flyter ut.
Om MUNCH Triennale:
En del av museets satsning på samtidskunst, og arrangeres hvert tredje år. Gjennom triennalen setter MUNCH norgesbaserte og internasjonale kunstnere i dialog med hverandre. Utstillingen består av eksisterende verk og nyproduksjoner.
Sammen med MUNCHs kurator Tominga O’Donnell er Mariam Elnozahy kurator for utstillingen. Elnozahy, som også er skribent og researcher, jobber til vanlig som direktør for Konsthall C i Stockholm.










- Kunstnere:
-
Foto: Marina Cavazza
I arbeidet som kunstner, skribent og pedagog er Bucknell særlig interessert i spillmotorer og spekulativ fiksjon. De jobber for tiden med å lage filmatiske universer i dataspill og utforsker hvordan spill kan brukes til å forstå komplekse systemer, relasjoner og kunnskapsformer.
De har blant annet stilt ut på Ars Electronica med transmediale, LUMINEX i Los Angeles, LEV i Madrid, Serpentine i London, den 18. arkitekturbiennalen i Venezia, Gray Area i San Francisco og Singapore Art Museum.
I 2025 er Bucknell Creative Capital Awardee, Year 11 Member of NEW INC og resident ved Art Explora x Cité internationale des arts i Paris. I 2024 fullførte de Collide-residency ved CERN/Copenhagen Contemporary. De underviser for tiden ved SCI-Arc i Los Angeles, der de underviser i worlding, videospill og teknologifilosofi.
Alice Bucknell deltar i MUNCH Triennale med et nytt videospill og en ny film.
-
Foto: Anders Sune Berg
Lislegaards arbeider bruker science fiction som en linse for å tenke nytt om politikk, kjønnsroller og forestillinger om framtiden. Hun er opptatt av sjangerens subversive potensial, og bruker den til å utfordre samtidens politiske og psykologiske normer. Science fiction blir et laboratorium for kritisk refleksjon og hvordan ikke-menneskelige krefter kan påvirke det som skjer i verden.
Separatutstillinger inkluderer Raven Row (London), Statens Museum for Kunst (København), MOCAD Museum of Contemporary Art (Detroit), Henry Art Gallery (Seattle), Moderna Museet Project (Stockholm), Esbjerg Kunstmuseum (Esbjerg), Kyoto Art Center (Kyoto).
Lislegaard deltar i MUNCH Triennale med verket In the shadows of trio A.
-
Foto: Lotten Pålsson
Johannesson er utdannet vever og begynte på 1960-tallet å lage billedvever som kunst, ofte med en satirisk vinkling på mainstream politikk. Johannesson arbeider både med vevstolens håndverksteknologi og dataprogrammeringens digitale teknologi, og utforsker de formelle og konseptuelle forbindelsene mellom disse.
I 1981 etablerte hun Digitalteatern i Malmö sammen med sin partner, Sture Johannesson. Som Skandinavias første digitale kunstlaboratorium fungerte Digitalteatern som en uavhengig plattform for både forskning og kunstneriske prosjekter, og har blitt beskrevet som et av datidens mest avanserte Apple-systemer. De senere årene har Johannesson stilt ut ved blant annet biennalene i São Paulo (2016) og Venezia (2017, 2022), og hatt separatutstillinger på Kunsthalle Friart Fribourg i Sveits, Nottingham Contemporary og Museo Reina Sofia (Madrid).
Charlotte Johannesson deltar i MUNCH Triennale med flere tekstilarbeider.
-
Foto: Visvaldas Morkevicius
Škarnulytė arbeider i grenselandet mellom dokumentar og fantasi, og lager filmer og installasjoner som utforsker dyp tid og usynlige strukturer. Hun arbeider med alt fra kosmiske og geologiske til økologiske og politiske temaer.
Hun har blant annet stilt ut på Louisiana MoMA PS1, Palais de Tokyo, Villa Medici, MORI Art Museum, Kiasma, Gwangju-biennalen, Helsinki-biennalen og Penumbra. Arbeidene hennes ble nylig presentert i separatutstillinger på Kunsthall Trondheim (2024), Canal Projects, NYC (2024), Kunsthaus Göttingen (2024) og Ferme-Asile, Sion (2023). Soloutstillingen hennes på Tate St Ives åpner i oktober 2025.
Škarnulytė har blant annet mottatt Ars Fennica-prisen i 2023 og Future Generation Art Prize i 2019. Hun er en av grunnleggerne av og leder Polar Film Lab, et kollektiv for analog filmpraksis i Tromsø, og er del av kunstnerduoen New Mineral Collective, sammen med Tanya Busse.
Emilija Škarnulytė deltar i MUNCH Triennale med en ny installasjon.
-
Foto: Med tillatelse fra kunstneren
Som kunstner og forsker arbeider Shehadeh med verdensbygging, betydning, estetikk og identitet etter/på Internett. Han er interessert i postkoloniale effekter, teknologi og historie.
Shehadeh har blant annet stilt ut på London Short Film Festival (2025), Images Festival (Toronto, 2024), Centre d'Art Santa Mònica (Barcelona, 2023), Filmforum (Los Angeles, 2023), Unsafe+Sounds (Wien, 2023), Qattan Foundation (Ramallah, 2023), Singapore-biennalen (2022), den 7. videofestivalen i Kairo (2017) og Berlinale Forum Expanded (2014). Han har en mastergrad i billedkunst fra Kunstakademiet i Wien.
Firas Shehadeh deltar i MUNCH Triennale med en ny film.
-
Foto: Med tillatelse fra kunstneren
Soin bruker metaforer fra verdensrommet og naturen til å skape imaginære kosmologier av forstyrrelser og forviklinger. Slik tenker hun gjennom økologisk tap og tap av hjem, og søker ly et sted i kjærlighetens radikalitet.
Hun har blant annet stilt ut på Serpentine, Whitechapel og Mimosa House i London, Khoj i Delhi, Venezia-biennalen og Dhaka Art Summit. Hun har hatt separatutstillinger på The Art Institute of Chicago, TBA21 i Madrid, og i år ved Somerset House og Tate Britain, som en del av kollektivet Hylozoic/Desires.
Himali Singh Soin deltar i MUNCH Triennale med videoverket How to Startle the Unbelieving (2019).
-
Foto: Med tillatelse fra kunstneren
Zorbars jobber på tvers av ulike felt, og undersøker skapelsen av hybride maskiner, laget av både gamle og nyfunnede deler og med foreldet og moderne teknologi. Han er særlig opptatt av reproduksjonsapparater (platespillere, spilledåser, lysbildeprojektorer, lydanlegg) og deres merkelige evne til å fryse tiden, så lenge strømmen tillater det.
Zorbar blander personlige erfaringer med litterære og filmatiske referanser for å utforske hvordan mennesker påvirkes og formes av omgivelsene sine. Arbeidene hans åpner for flere tolkninger og viser frem menneskets sårbarhet og feilbarighet – noe som ligger bak all menneskelig handling.
Icaro Zorbar deltar i MUNCH Triennale med et nytt bestillingsverk.
-
Foto: Istvan Virag
Infopsin er et kunstnerkollektiv bestående av Ayatgali Tuleubek, Ignas Krunglevičius, Ragnhild Aamås og Istvan Virag. De jobber sammen som en felles skapende enhet, og bruker både digitale og fysiske uttrykk for å utforske hvordan språk, infrastruktur og andre menneskeskapte omgivelser påvirker kroppen og hvordan vi opplever verden.
Infopsin deltar i MUNCH Triennale med en ny videoinstallasjon.
-
Foto: Niclas Warius
Kunstnerkollektivet Keiken består av Tanya Cruz, Hana Omori og Isabel Ramos. De kombinerer teknologi med elementer fra virkeligheten for å utforske bevissthet, eksistens og mulige framtider. Gjennom omsluttende installasjoner skaper de fantastiske verdener besøkende kan ta del i. På denne måten utforsker de nye måter å leve og være sammen på, blant annet gjennom installasjoner, spill, film, performance og ny teknologi.
Keiken har vunnet The Lumen Prize BCS Award (2024) og Chanel Next Prize (2021), og er gjestekunstnere ved Somerset House i London. Nylige utstillinger inkluderer: Amos Rex, Helsinki (2024), 21st Century Museum of Contemporary Art, Kanazawa, KANAL-Centre Pompidou, Brussel, Helsinki-biennalen, HAU, Berlin(2023), CO Berlin; Wellcome Collection, London; ARKO Art Centre, Seoul; Julia Stoschek Collection, Dusseldorf; Onassis, Athen (2022).
Keiken deltar i MUNCH Triennale med et nytt kapittel av videospillet Morphogenic Angels, basert på en lengre dialog med den døvblinde kunstneren Hayato Tabato fra Japan.
-
Foto: Lumir
Austis praksis fokuserer på digital jacquardvev, tekstiler og installasjoner. Arbeidene hennes bygger bro mellom tradisjonelt håndverk og moderne teknologi, og utforsker den vevde overflaten og dens konstruksjon. Ved å bruke kunstig intelligens til å generere nye vevemønstre basert på bilder av hennes egne håndvevde arbeider, utfordrer hun forestillinger om originalitet og autentisitet, og forholdet mellom maskin og kunstner.
Austi har deltatt på en rekke internasjonale gruppeutstillinger, blant annet tekstiltriennalene i Riga (Latvia) og Łódź (Polen), tekstilbiennalene i Rijswijk (Nederland), Vilnius (Litauen) og Guimarães (Portugal), samt utstillinger i USA, Nederland, Danmark, Belgia og Sverige.
Austi deltar i MUNCH Triennale med tekstilverket The Game of Life (2023).
-
Foto: Med tillatelse fra kunstnerne
Mazenett Quiroga er en colombiansk kunstnerduo bestående av Lina Mazenett og David Quiroga. Arbeidet deres søker å bygge bro mellom vestlig vitenskap og kosmologisk-, rituell- og urfolkskunnskap. Praksisen deres pendler mellom fortid og nåtid, vitenskap og mytologi, og omfatter installasjoner, skulptur og maleri. Sentralt står spørsmålet om hvordan mennesker kan forholde seg til det ikke-menneskelige på en respektfull og etisk måte.
Mazenett Quiroga deltar i MUNCH Triennale med et nytt verk fra serien Motherboard Motherearth (2020–2024).
-
Foto: Marina Cavazza
Debois Buhls arbeid materialiserer seg som vever, generative algoritmer, fotografier, installasjoner, filmer, offentlige oppdrag og kunstnerbøker. Hun har en konseptuell og eksperimentell tilnærming til mediene sine, og ved å kombinere historiske og nye teknologier knytter hun sammen det som tas opp i arbeidene med hvordan de lages. Et viktig fokus i praksisen, som hun ser på som en tidsreise gjennom materie og mening, er objektenes materialitet og historiefortellende elementer.
Arbeidene hennes har vært utstilt internasjonalt og inngår i samlinger som MIT List Visual Arts Center (USA), Hasselblad Foundation og Malmö Konstmuseum (SE), Louisiana Museum of Modern Art og ARKEN Museum of Contemporary Art (DK).
Nanna Debois Buhl deltar i MUNCH Triennale med tekstilverket Lunar (2023).
-
Foto: Mona Namer
Paneng er en transmedial kunstner og digital verdensbygger som skaper surrealistiske fortellinger gjennom installasjon, performance og kreativ teknologi. Hun blander selvlærte digitale ferdigheter med teaterbakgrunnen sin for å utforske den alternative svarte kvinnens rolle i nye fortellinger.
Hun har blant annet stilt ut på Galerie Eigen + Art, Stevenson Gallery og Kunsthalle Bremen. Hun har deltatt på HKW og store digitale kunstfestivaler som MUTEK Montreal og IDFA, der VR-prosjektet Natalie's Trifecta vant juryens spesialpris for kreativ teknologi i 2023. Hun har tidligere hatt opphold ved Studio Quantum og Gasworks London (2024), og hun fortsetter å utforske skjæringspunktene mellom vitenskap, kunst og ånd.
Natalie Paneng deltar i MUNCH Triennale med en ny videoinstallasjon.
-
Foto: Leandro Quintero
Tontey utforsker fiktive fortellinger om hvordan frykt blir produsert og brukt. Hun leter etter muligheten for andre fremtider som ikke skapes av de store og etablerte institusjonene, men gjennom en subtil og personlig kamp fra de som er utstøtt. Hun er interessert i maktrelasjoner mellom menneskelige og ikke-menneskelige skapninger, urfolkspraksis og -kunnskapsformer, kulturarv og miljøvern.
Hun har blant annet vist separatutstillingen Primate Visions: Macaque Macabre (2024), bestilt av Audemars Piguet Contemporary, på Museum MACAN i Jakarta, og Garden Amidst the Flame (2022) på Auto Italia i London. Hun har deltatt på gruppeutstillinger på Singapore Biennale (2023); KANAL-Centre Pompidou, Brussel (2023); De Stroom, Haag (2022); Leeum Museum of Art, Seoul (2022) og Hamburger Bahnhof - Museum für Gegenwart, Berlin (2021).
I 2020 mottok hun HASH-prisen fra ZKM | Centre for Art and Media Karlsruhe og Akademie Schloss Solitude. Hun var stipendiat på Human Machine-programmet ved Junge Akademie of the Akademie der Künste, Berlin (2021–2023). I 2024 ble hun tildelt Han Nefkens-stiftelsens videoproduksjonsstipend.
Natasha Tontey deltar i MUNCH Triennale med et nytt bestillingsverk.
-
Foto: Marina Cavazza
Domínguez er kunstner, organisk teknolog og Jordforsvarer. Med utgangspunkt i eksperimentell forskning på etnobotanikk, utvinning og helbredende praksiser sporer hun digitale og åndelige relasjoner mellom levende arter i et stadig mer corporate kosmos. Hun foreslår en poetisk visjon av det moderne livet som noe dypt forbundet med jorden – og tar opp konsekvensene av klimaendringer og kapitalistisk utnyttelse av planeten vår.
Hun er grunnleggeren av Studio Vegetalista, en eksperimentell plattform for etnobotanisk forskning. Hun har en MFA fra Hunter College i New York (2013) og studerte botanisk kunstillustrasjon ved New York Botanical Garden (2011).
Patricia Domínguez deltar i MUNCH Triennale med installasjonen Three Moons Below (2024).
-
Foto: Med tillatelse fra kunstneren
Dia arbeider med tidsbaserte medier og installasjoner. Hun fletter sammen temaer fra sørøstasiatiske arbeiderhistorier, spekulasjoner om tropene, og forfedres minne i møte med maskinens logikk. Gjennom arkiv- og feltarbeid utforsker hun ikke-linearitet og praksiser som nekter å forholde seg til dominerende historier.
Utstillinger inkluderer 4. Bangkok Art Biennale (2024); Manifesta 15, Barcelona (2024); 60. La Biennale di Venezia, Venezia (2024); Arts House, Melbourne (2024); Diriyah-biennalen, Saudi (2024); Frieze Seoul (2023); Singapore Art Museum (2023); Kochi-Muziris-biennalen, Kerala (2022); La Trobe Art Institute, Australia (2022); National Gallery Singapore (2020); og Art Science Museum, Singapore (2019). Hun var gjestekunstner ved NTU Centre for Contemporary Art Singapore i 2022 og SEA AiR-Studio Residencies ved Jan van Eyck Academie i Nederland i 2023.
Piyageetha Dia deltar i MUNCH Triennale med videoinstallasjonen Spectre System.
-
Foto: Nihar Desai
Rahal vever sammen fakta og fiksjon for å skape alternative mytologier som stiller spørsmål ved fortellingene som former samtiden. Rahals myteverden tar form av skulpturer, performancer, filmer, malerier, installasjoner, videospill og AI-programmer. I utarbeidelsen av verkene bruker han både lokalhistorie og science fiction som kildemateriale, og skaper scenarier der ubestemmelige vesener dukker opp fra sprekkene i vår egen sivilisasjon.
Han har blant annet stilt ut på Biennial of Moving Images ved Centre d'Art Contemporain i Genève, Gwangju-biennalen, Liverpool-biennalen, Kochi-biennalen, Vancouver-biennalen, MACRO Museum Roma, Kadist SF, ACCA Melbourne og CCA Glasgow. Han har mottatt Cove Park/Henry Moore Fellowship, Akademie Schloss Solitude Fellowship, Sher-Gil Sundaram Arts Foundation Installation Art Grant, Digital Earth Fellowship, det første Human-Machine Fellowship organisert av Junge Akademie ADK, Eyebeam Democracy Machine Fellowship 2024, og «Enter the Hyperscientific»-stipendprogrammet organisert av EPFL Pavilions i Lausanne, Sveits.
Sahej Rahal deltar i MUNCH Triennale med et nytt bestillingsverk.
-
Foto: Thibaut Grevet
Arbeidene til Sadik utforsker de narrative og visuelle dimensjonene ved video, installasjon og interaktive praksiser. Hun blander fiksjon og dokumentar, og iscenesetter reiser der hovedpersonene konfronterer sine ønsker, sårbarheter og ambisjoner i verdener der skjermen blir en lekeplass og naturlige eller virtuelle landskap forvandles til noe drømmeaktig. Med utgangspunkt i samtidens populærkultur – videospill, science fiction, fransk rap, manga og reality-TV – forvandler hun hverdagslige gester, objekter og symboler til en poetisk nytolkning av virkeligheten.
Sadik har blant annet stilt ut på Luma Arles, Villa Medici, Singapore Art Museum, MACRO Museum, Manifesta Biennial 13 og Lyon-biennalen.
Sara Sadik deltar i MUNCH Triennale med et nytt bestillingsverk.
-
Foto: Med tillatelse fra kunstneren
Simone Forti er danser, koreograf, kunstner og forfatter. Hun ble født i Firenze i Italia, og emigrerte med familien til Los Angeles i 1938. I 1955 begynte hun å danse med Anna Halprin, som gjorde et banebrytende arbeid innen improvisasjon. Senere flyttet hun til New York for å studere komposisjon med Robert Dunn ved Merce Cunningham Studio, der hun kom i kontakt med sentrale skikkelser innen postmoderne dans. I 1961 urfremførte hun sine innflytelsesrike Dance Constructions i Yoko Onos loftsleilighet. Arbeidet hennes har påvirket en rekke kunstnere og dansere, og har formet strømninger som Fluxus og postmoderne dans. Praksisen hennes omfatter ikke bare koreografi og dans, men også arbeider på papir, video, hologrammer, performance-efemera og dokumentasjon.
Forti har blant annet stilt ut på Museum of Contemporary Art i Los Angeles, Louvre-museet i Paris og Danspace i New York. Hun har hatt separatutstillinger ved Centro Pecci, Prato (2021); Galleria Raffaela Cortese, Milano (2018); Kunsthaus Zürich, Zürich (2017); Kunstmuseum, Bonn (2016); Hammer Museum, Los Angeles (2015); samt sin første store retrospektive utstilling ved Museum der Moderne, Salzburg, Østerrike i 2014. I 2023 ble Forti tildelt Gulløven for sitt livsverk innen dans av La Biennale di Venezia.
Simone Forti deltar i MUNCH Triennale med et holografiske verk fra midten av 70-tallet.
-
Foto: Med tillatelse fra kunstneren
Påhlsson jobber i ulike teknikker, primært med elektronisk kunst og utforsker områder som menneskets forståelse og opplevelse av det virtuelle, det fysiske, modellering og undersøkelse av alternative syntetiske verdener og fysikkens naturkrefter og miljø. Etter fremveksten av kunstig intelligens jobber han også med prosjekter som utforsker kunsten og dens funksjon og rolle i en KI-verden. Påhlsson jobber også sammen med utøvere fra andre kunstsjangere, som utforsker relaterte temaer live i elektroniske kunstprosjekter/performancer.
Påhlsson var Norges representant på Veneziabiennalen i 1997, og har stilt ut bl.a. i Spencer Brownstone Gallery, Almine Rech Gallery, The New Museum (NYC), Sørlandets Kunstmuseum, MGM, Trafo Kunsthall og Kunstnerforbundet. Innkjøpt av bl.a. Astrup Fearnley, Nasjonalmuseet, Oslo kommune, Sørlandets Kunstmuseum og en rekke privatsamlinger nasjonalt og internasjonalt.
Sven Påhlsson deltar i MUNCH Triennale med videoverket Finding Bambi (2023).