Edvard Munch: Der strekene møtes – Museer, KI og kulturdata

Fra å betrakte til å delta

Museer har lenge samlet inn, bevart og formidlet kunstverk, arkiver og historiske kilder. Der strekene møtes utforsker hva som skjer når kreativ deltakelse skaper nye former for kulturdata – og hvilket ansvar museer kan ha for dem.

I utstillingen lager besøkende egne tegninger på digitale nettbrett. Kunstig intelligens brukes til å analysere disse tegningene og foreslå forbindelser til tegninger i MUNCHs arkiv. Teknologien forklarer ikke Munchs kunst, erstatter ikke menneskelig tolkning og skaper ikke nye verk i hans stil. I stedet fungerer den som et verktøy for utforskning, som hjelper publikum med å oppdage samlingen gjennom egne tegninger.

I stedet for bare å betrakte kunstverk, bruker besøkende tegning som en måte å navigere i arkivet på. Hver tegning blir både en personlig respons og en vei inn i samlingen.

Når deltakelse blir til data

Med besøkendes samtykke kan tegningene som skapes i Der strekene møtes også bli del av et voksende materiale av publikumskapte tegninger. Dette reiser spørsmål som museer så vidt har begynt å utforske.

Hvilket ansvar har museer når besøkende bidrar med data? Hvordan bør dette materialet lagres, forvaltes og deles? Hvem skal avgjøre hvordan det kan brukes i fremtiden? Og hvordan kan museer ivareta offentlig tillit uten å bli enda en kilde til treningsdata for store teknologiselskaper?

Disse spørsmålene har blitt stadig mer aktuelle etter hvert som kunstig intelligens omformer samfunnet. KI påvirker allerede hvordan mennesker skaper, kommuniserer, lærer og får tilgang til informasjon. For museer handler utfordringen derfor ikke bare om hvorvidt de skal ta i bruk KI, men hvordan de kan gjøre det på en ansvarlig måte.

Museer som forvaltere av data

Museer er institusjoner med ansvar for å bevare, forvalte og tilgjengeliggjøre kunst, kulturarv og samlinger. I økende grad omfatter dette ansvaret også digitale samlinger og kulturdata som skapes gjennom deltakelse, interaksjon og engasjement.

Dette betyr ikke at museer bør samle inn data for datainnsamlingens skyld. Snarere handler det om å stille et mer grunnleggende spørsmål: Hvis kultur i økende grad blir til data, hvilket ansvar har kulturinstitusjoner for disse dataene?

Hver tegning som skapes i Der strekene møtes inneholder spor av en kreativ prosess – valg, bevegelser, eksperimentering og tolkning. Sett samlet kan disse tegningene gi innsikt i hvordan mennesker engasjerer seg i kunst og kulturarv gjennom skapende aktivitet.

Utstillingen gir ikke definitive svar. I stedet skaper den et rom der slike spørsmål kan utforskes.

Å dele kunnskap, ikke bare data

Tegningene som skapes av publikum i Der strekene møtes illustrerer både mulighetene og utfordringene som oppstår når deltakelse skaper nye former for kulturdata.

Med samtykke undersøker MUNCH om publikums tegninger og data om tegneprosessen kan deles som et åpent datasett for forskning og andre ikke-kommersielle formål. Datasettet kan støtte forskning, utdanning og kunstnerisk virksomhet, og gjøres tilgjengelig for forskere, kunstnere, undervisningsmiljøer, kulturinstitusjoner og ideelle organisasjoner. Ett av initiativene vi utforsker er Mozilla Data Collective, som arbeider med ansvarlig deling av datasett til forskning og innovasjon i allmennhetens interesse.

Hvorfor er dette viktig?

Kunstig intelligens er avhengig av data, men mange av datasettene som former dagens KI-systemer er kommersielt kontrollerte og i liten grad tilgjengelige for forskere, kunstnere, undervisningsmiljøer og offentligheten.

Målet er ikke bare å gjøre data tilgjengelige. Ambisjonen er å undersøke hvordan museer kan bidra til mer åpne, transparente og samfunnsnyttige måter å dele kunnskap på – til forskning, utdanning og kreativ eksperimentering i en tid preget av kunstig intelligens.

Et museumsspørsmål, ikke bare et teknologispørsmål

Der strekene møtes handler ikke bare om kunstig intelligens. Det handler om hvordan museer kan ta i bruk ny teknologi samtidig som de ivaretar omsorg, tillit, tilgjengelighet og samfunnsoppdrag.

KI kan bidra til å synliggjøre forbindelser i store samlinger. Men betydningen av disse forbindelsene er fortsatt noe besøkende, forskere og museumsansatte må utforske i fellesskap.

For MUNCH er derfor ikke det viktigste spørsmålet hva KI kan gjøre på egen hånd, men hva museer velger å bruke teknologien til – og på vegne av hvem.